Helsefagarbeider utdannelse en praktisk vei til et trygt yrke

Å ta helsefagarbeider utdannelse passer for voksne som ønsker et stabilt og meningsfylt yrke innen omsorg og helse. Mange har allerede jobbet i helse og omsorg i flere år uten fagbrev. Andre vurderer karriereskifte og vil inn i et yrke med stor etterspørsel over hele landet. Uansett utgangspunkt handler utdanningen om å bygge både trygg faglig kunnskap og praktiske ferdigheter som gir mulighet til fast jobb, høyere lønn og større ansvar i hverdagen.

En helsefagarbeider jobber nært mennesker som trenger støtte i hverdagen. Arbeidet krever både faglig forståelse, gode holdninger og evne til samarbeid. Derfor er en strukturert, målrettet utdanning helt avgjørende for å lykkes både på eksamen og i jobben etterpå.

Hva gjør en helsefagarbeider, og hvem passer utdanningen for?

En helsefagarbeider gir grunnleggende pleie, omsorg og praktisk hjelp til mennesker i alle aldre. Arbeidsoppgavene varierer, men handler ofte om å hjelpe brukere og pasienter med personlig hygiene, måltider, aktiviteter, medisiner etter delegasjon og oppfølging av helsetilstand. De jobber tett på mennesker som har nedsatt funksjonsevne, sykdom, høy alder eller midlertidige helseutfordringer.

Vanlige arbeidssteder er:

– sykehjem og helsehus
– hjemmetjeneste
– omsorgsboliger og bofellesskap
– sykehus og rehabiliteringsavdelinger
– tjenester for personer med utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser

Utdanningen passer spesielt godt for:

– ufaglærte som allerede jobber i helse- og omsorgssektoren
– voksne som vil bytte yrke til noe mer meningsfylt og stabilt
– personer som ønsker formell kompetanse for å kunne søke faste stillinger
– ansatte som ønsker høyere lønn, mer ansvar eller videre studier senere

Felles for mange er ønsket om å gjøre en forskjell for mennesker, kombinert med behovet for en utdanning som kan tas ved siden av jobb, familie og andre forpliktelser. Derfor blir fleksible tilbud som nettkurs og digitalt klasserom stadig mer populære.

Slik er helsefagarbeider utdannelse bygget opp

Utdanningen følger læreplanen i videregående opplæring og består av to hoveddeler: teoridelen (VG1 og VG2) og fagprøven. Samlet fører dette frem til fagbrev som helsefagarbeider.

Teoridelen for voksne kan ofte tas over to semester:

– første semester dekker programfagene på helse- og oppvekstfag VG1
– andre semester dekker programfagene på helsearbeiderfag VG2

I begge semester jobber deltakerne med kjerneområder som:

– helsefremmende arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv, etikk og regelverk

Undervisningen forbereder til skriftlig privatisteksamen, som er den teoretiske delen av fagprøven. Privatister melder seg opp til eksamen digitalt gjennom fylkeskommunen der de bor.

Det finnes to hovedveier frem mot fagbrev:

1. Praksiskandidat
– passer for voksne med minst fem års relevant arbeidserfaring
– man kan ta den teoretiske eksamen uten dokumentert praksis
– for å gå opp til praktisk fagprøve må praksisen være dokumentert og godkjent

2. Skolemodell / lærling
– typisk for de som har fullført allmennfag/fellesfag fra før
– man tar eksamen i alle programfag på VG1 og VG2
– deretter søker man lærlingeplass i to år før praktisk fagprøve

Fagprøven består av en skriftlig og en praktisk del. Den praktiske delen gjennomføres i en virksomhet, hvor kandidaten planlegger, gjennomfører og vurderer eget arbeid i møte med brukere eller pasienter. Sensorer fra fylkeskommunen vurderer om kompetansemålene i læreplanen er oppnådd.

Mange som tar utdanningen som voksne, kombinerer teoriundervisning på kveldstid med jobb på dagtid. Nettressurser, opptak av forelesninger og digitale læringsplattformer gjør det enklere å lese jevnt, repetere stoff og forberede seg til eksamen i eget tempo.

Fordeler med strukturert, fleksibel opplæring for voksne

En helhetlig utdanning som er tilpasset voksne, gir flere fordeler enn ren egenlesing. Mange opplever at det er lettere å holde motivasjonen oppe når de har:

– faste undervisningstider som gir struktur
– lærere å stille spørsmål til
– medstudenter å diskutere fag og oppgaver med
– digitale verktøy og ressurser som støtter læringen mellom samlingene

Gode kursopplegg legger vekt på at deltakerne skal forstå sammenhengen mellom teori og praksis. Man jobber for eksempel med temaer som:

– grunnleggende sykepleieferdigheter og hygiene
– kommunikasjon med pasienter, pårørende og kolleger
– etiske dilemma i hverdagen
– journalføring, taushetsplikt og personvern
– tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenesten

Samtidig er økonomi en viktig faktor. Mange voksne er avhengige av å beholde jobben sin mens de studerer. Derfor er det en stor fordel at utdanningen kan være godkjent for lån og stipend fra Lånekassen, og at enkelte fagforeninger tilbyr stipendordninger for medlemmer som tar fagbrev.

For mange blir fagbrev som helsefagarbeider et vendepunkt. De går fra midlertidige vikariater til faste stillinger, får mer innflytelse på egen arbeidshverdag og opplever større faglig trygghet i møte med pasienter og brukere. Utdanningen åpner også dører videre, for eksempel til fagskole, videre spesialisering eller senere høyere utdanning innen helse.

For voksne som ønsker en tydelig, strukturert og fleksibel vei frem mot fagbrev, kan det være lurt å velge en aktør som kombinerer digitalt klasserom med god faglig veiledning og praktiske nettressurser. Et eksempel på en slik aktør er Kompetansesenter og bedriftshjelp AS på domenet kompetansesenter-bedriftshjelp.com, som tilbyr kursopplegg tilpasset personer som vil ta helsefagarbeiderutdanning ved siden av jobb og familieliv.